Mette does Nicaragua!

Torsdag dro jeg og tre andre direkte fra skolen til en bydel som kalles Barrilete. Kultur studier har startet et prosjekt der,hvor elever kan jobbe frivillig. Barrilete er en veldig fattig bydel i Leon, og prosjektet innebærer egentlig stort sett at man skal hjelpe barna med lekser og leke med dem. Jeg koste meg utrolig masse...følte meg nesten som en unge igjen! det er selfølgelig et lite problem at jeg ikke snakker så bra spansk....men dette gjør bare at jeg blir enda mer ivrig til å lære mer

Etter Barrilete var det bare å "løpe" gjennom dusjen, før vi skulle ha vorspiel i casaen vår! De andre hadde stelt i stand langbord, pizza og tona (lokal øl). Etterhvert ble vi delt inn i 3 grupper, hvor vi skulle lage en sang, dans eller dikt på 20 min...(taperen måtte ta oppvasken) Det var utrolig god stemning! Etter litt Tona og vino blanco, tok vi turen til Big Foot( et backpacker hostel) som skulle ha konsert med et reaggeband som heter Filip Monteban. Det var uten tvil den feteste konserten vi har vært på her!!

På fredag hadde vi beach party som var arrangert av skolen.. hvor vi grillet, hadde volleyball turnering, så på sol nedgangen og bare slappet av...Det er en dag jeg aldri kommer til å glemme.. Vi vant forresten pris for beste kostymet i volleyball turneringen!! ( Det viktigste er å delta.... har jeg hørt Det var uansett kanon gøy!

Lørdag morgen var det en slags demonstrasjon i gatene her, så vi fikk grei beskjed om å enten holde oss i casaen eller dra ut av byen. Jeg og 6 andre bestemte oss for å overnatte i Rigo sitt strand hus...( Rigo er da sjefen for opplegget til kulturstudier, i Nicaragua. Han er også utdannet lege, og er alltid tilstede hvis det er noe.) Lørdagen var en skikkelig kose dag, vi badet og lå på stranden...og om kvelden lagde vi bonfire og så på stjernene....Bedre kan det faktisk ikke bli, tror jeg... Søndags morgen hadde det meldt bra bølger, og jeg gledet meg som en unge til å komme meg uti for å surfe. Det gikk vel ikke 5 min engang, før jeg kjente et voldsom bitt i foten min..... Jeg har aldri hatt så mye panikk som jeg hadde da. Jeg glemte navnene til alle jeg var med, men så vidt jeg husker klarte jeg å få hylt ut "HJELP"..
Jeg bare takker gud for at Rigo og joachim var tilstede når dette skjedde..Rigo fant egentlig ganske kjapt ut at det var et Rokke bitt, og fikk pumpet ut all giften i foten. Jeg var veldig heldig, det kunne nok vært mye verre. Smertene går nok forhåpentligvis over i løpet av morgen dagen.. Alle sammen er kjempe hjelpsomme, og det setter jeg utrolig stor pris på!

Dagene er sykt hektisk, og man bør helst være "super kvinnen" for å få med seg alt! 3 dager i uken er vi hjemme fra skolen kl 18.00 og da er det enten rett på salsa, lokal konserter eller barnehjemmet.

Sist søndag var vi på vulkan tur like utenfor Leon..Det går en slags sand vegg ned fra vulkanen hvor man kan stå på sandboard ( noe som ikke var så anbefalt, pga skader) eller man kan løpe ned... Så vi endte opp med å løpe ned. Det var uten tvil det kjekkeste med den turen!!! ( Utsikten var veldig fin den også

Nå i helgen var vi i San Juan Del Sur i helgen, som ligger ca 5 timer unna Leon. Det er da Nicaraguas "surfe mekka", og det er en smule amerikanisert kan man si! Der trivdes jeg utrolig godt, utelivet var kanon bra og mye hyggelige mennesker. På vei hjem fra byn på lørdagen hadde vi et aldri så lite strømbrudd( Madde, kathrine og solvor flashback fra paratay)....ikke et lys i hele byen! Det er liksom verdens mest normale ting for de lokale...jaja dette skjer en gang i uken eller to..haha De tar faktisk alt med et smil!

Silencio...El viento es unsecreto testigo del silencio.
El silencio promunciapalabras que nadie escucha, pero que solo Anita entiende. Es alrededor de las cinco de la tarde, Anita esta esperando ya por mucho tiempo en una estacin de tren de berlin. capital de alemania donde estudia Psicologia en Humbol..no hay nadie en la Estacion del tren, la presencia de Anita parece tan pequena en un lugar tan inmenso. Ella ponde una suficiente paciencia,a veces siente que tiene conocimiento del futuro, un don extraordinario.

Anita nacio hace veintitres anos siete meses y nueve dias en la ciudad universitaria de Leon, eterna capital intelectual por exelencia de la revolucionaria nacion nicaraguense. cuna del insigne e ilustre poeta Ruben Dario. Leon poesee una cultura donde sus habitantes tienen la cualidad de escribir poesia y desarrollarse en el amplio ambito de la literatura, y Anita no es la excepcion.

Da har jeg vært her noen dager, og jeg trives kjempe godt! Det finnes 3 forskjellige student casaer (hus), og jeg bor på et som heter casa Santiago. Jeg bor sammen men en jente fra Sannes 23 år, og en på 21 fra asker. Totalt er vi 28stk på casa santiago og en liten nydelig valp som heter Lulu Det er mye å vende seg til her...men kan f.eks ikke flushe toalett papir ned, det må kastes i boss spannet ved siden av! hehe digg! Man har heller ikke varmt vann, hvis man har vann i det hele tatt..det kommer å går litt! Det er da man merker hvor godt man har det i Norge!

Vi har begynt med undervisning i Spansk, og Jaqline (læreren min) er super søt og motiverende! Hun snakker heller ikke et pøkk engelsk for å si det sånn, men det er egentlig kjempe bra...da må man snakke spansk, om man vil eller ikke!

I går var vi på konsert, noe som pleier å være fast på onsdagene! Gjett om det var liv!!! Her fikk man se LATIN AMERICAN RYTHMS, de tok helt av på danse gulvet!!! Det skal uansett gjentaes! I kveld skal vi på salsa kurs, vi må nesten prøve å keep up with the locals

kl.06.00 i dag tidlig, sa jeg hadet til John Erik på Gardermoen....
Jeg må innrømme at jeg følte meg helt hjelpesløs, når jeg stod i køen til security control med feber, tørr hoste og en dønn tett nese! TYPISK å bli syk den ene dagen jeg reiser alene....
I tankene mine gikk det bare " Mette! Det ikke synd på deg! Ta deg sammen!!"

Plutselig fikk jeg øye på Ingvild (som jeg egentlig ikke kjenner, men som jeg har hat litt kontakt med på facebook)
Det skjedde mer eller mindre en revolusjon i hodet mitt. Jeg smilte fra øre til øre.( Er sikker på jeg så ut som en unge, på julaften.) Jeg fant raskt ut at jeg og Ingvild er i samme situasjon, noe som var kjempe betryggende! Jeg gikk fra å kun grue meg, til å bare glede meg!

ca kl 04.30 (norsk tid) var jeg fremme på Casa Santiago. Der traff jeg Kine og Miriam, som jeg skal bo sammen med i de neste mnd! Begge to virker veldig hyggelige!